Hvordan kan man redusere strømforbruket hjemme?
Strømprisene er på sitt høyeste noensinne, og alle merker dette på lommeboka.
Ingen vet hvor lenge de høye strømprisene vil vare, men det kan være slik at dette er den nye normalen.
Oppvarming av bolig er helt klart den største bidragsyteren, faktisk helt opp til 70% av strømforbruket ifølge Enova. Det betyr at det kan være mye å spare på å gjøre noen smarte valg her.
Nordmenn er europamestere på oppussing, og bare i 2016 brukte vi 70 milliarder på dette.
De fleste pusser opp for å gjøre hjemmet finere å se på ved å pusse opp overflater som å skifte ut fliser på badet, male vegger eller sette inn nytt kjøkken. Derimot glemmer mange det som virkelig monner.
Men det ser man en endring av nå.
Flere ønsker å pusse opp hjemmene slik at de ikke bare ser penere ut, men også blir bedre å bo i. Folk ønsker smartere energibruk og bedre inneklima.
Så når man først skal pusse opp, anbefales det å undersøke muligheten for å oppgradere bygningskroppen også.
For å finne ut hvilke tiltak man bør gjøre for å redusere energiforbruket mest mulig og til lavest mlig pris, bør du foreta en energikartlegging.
Ved oppgradering av bygningskroppen kan man søke om inntil 150.000 kr i støtte fra Enova.
Tiltak som å etterisolere huset, skifte ut gamle vinduer, og lignende hjelper ikke bare på strømregningen. Slike tiltak er også viktig for luftkvaliteten innendørs, ifølge Astma – og allergiforbundet.
Når du først pusser opp, skal det ikke så mye til for å ta med noen gode energitiltak i samme slengen. Skal taket skiftes, eller ny kledning på yttervegg kan du etterisolere. Skal gulvet rives kan du legge inn vannbåren varme.
Skal du bygge tilbygg, påbygg, eller innrede loft eller kjeller? Da kan det være lurt å samtidig gjøre tiltak som reduserer strømregningen og bedrer inneklimaet.
Alle boliger er energimerket, som gjør det mulig å skille godt isolerte boliger fra dårlig isolerte. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, og skalaen går fra A (best) til G. Det å få bedre energimerke på huset, vil også øke verdien på boligen.
Nedenfor skal vi se på noen tiltak man kan gjøre for å redusere ditt strømforbruk og gi bedre inneklima i ditt hjem.
Energikartlegging
Det første man bør gjøre for å redusere strømforbruket er å foreta en energikartlegging. Da vil en energirådgiver gå igjennom alle bygningsdelene av bygget og se hvor godt det er isolert. Deretter vil han komme med forslag til tiltak som på billigst måte vil redusere ditt strømforbruk på billigst mulig måte.
Man kan også få støtte til å gjenomføre energikartlegging og til tiltakene.
Etterisolering av bolig
Dersom man bor i en eldre bolig, kan etterisolering gi en stor effekt på strømforbruket.
Ved å øke isolasjonstykkelsen i ytterveggene fra 10 til 25 cm over et areal på 100 kvadratmeter, kan du redusere det årlige strømforbruket med nesten 4000 kWh. Det anbefales alltid å etterisolere ytterveggene fra utsiden. Gjør du jobben fra innsiden vil veggen bli kaldere, og det kan det oppstå kondens som ikke luftes ut. Da risikerer du fukt-/ råteskader over tid.
Det er likevel ikke slik at innvendig etterisolering er helt uaktuelt, men den innvendige isolasjonstykkelsen skal ikke overstige ¼ av den totale isolasjonstykkelsen i veggen.
Ettersom varm luft stiger, bør man også vurdere etterisolering av bjelkelaget mot kalde loft. Går du fra 10 til 30 cm isolasjon i bjelkelaget mot et kaldt loft i en typisk enebolig på rundt 100 kvadratmeter, kan du spare ca 3000 kWh årlig. Dersom loftet ikke er isolert i det hele tatt, eller kun har noen centimeter sagmugg som isolasjon, sparer du enda mer.
Det er viktig å huske på at loftet blir kaldere når bjelkelaget etterisoleres. Derfor er det som regel behov for å etablere mer lufting slik at fuktighet kan luftes ut. Det er også viktig at bjelkelaget mot underetasjen er tett.
Når man isolerer bjelkelaget mot det kalde loftet, kan man bruke blåseisolasjon eller vanlig isolasjon.
Etterisolering av gulv og vegger er også lydisolerende, og demper støy som en bonus. Da får du en ekstra gevinst i form av bedre akustikk og komfort hjemme.
Husk at du i mange banker kan du få grønt boliglån for å etterisolere boligen din.
Dersom man gjør fasadeendringer samtidig som man etterisolerer boligen, kan tiltaket være søknadspliktig.
Bytte ut gamle vinduer
Dersom vinduene og ytterdørene dine er mer enn 20 år gamle, bør du sjekke de. Er det mer enn 30 år gamle, er sjansen stor for at det er på tide å bytte.
Du finner fort ut om vinduene og dørene må skiftes. Dersom de er vanskelige å åpne og lukke eller de trekker, får du mye varmetap. Da kan du ha mye å spare på å sette inn nye. Hvis vinduene i tillegg har punktert, er råtne eller har mugg og rust på seg er det på høy tid å bytte.
Dersom du har vinduer fra rundt årtusenskiftet i dag, har de trolig en U-verdi på rundt 1,6. Moderne vinduer med 3-lagsglass har typisk en U-verdi på i rundt 1,0, men kan fås helt ned i 0,7.
Helt opptil 40% av varmetapet kan komme fra vinduene, så her kan det være mye å spare.
Dersom bytte av gamle vinduer medfører en fasadeendring, kan tiltaket være søknadspliktig.
Bytte ut gammel varmtvannsbereder
Har du en gammel varmtvannsbereder, kan man spare strøm på å bytte ut denne til en ny. Det finnes smart-løsninger som analyserer strømprisene og bidrar til lavere strømutgifter.
Det gjør de ved at de varmer opp vannet i perioder på døgnet med lavest strømpris.
Dersom du installerer en smart varmtvannsbereder, kan du søke Enova om inntil 5.000 kr i støtte.
Det er derimot ikke anbefalt å senke temperaturen på varmtvannsberederen.
Varmtvannsberederen er forhåndsinnstilt på en temperatur gjør deg trygg på at vannet er desinfisert. Lavere temperaturer gjør at man beveger seg inn i faresonen for bakteriesykdommen legionella.
Det anbefales heller ikke å skru av varmtvannsberederen i perioder, da det antagelig vil bli dyrere å varme opp vannet på nytt.
Sett inn romventilator og balansert ventilasjon
Fordelen med romventilator og balansert ventilasjon er at de drar ut gammel og brukt luft, og trekker inn ny og frisk luft som er enklere å varme opp. Fordelen er at de gir bedre inneklima.
Begge fungerer slik at luften sirkuleres, og varmen gjenvinnes i stedet for å gå tapt. Romventilatoren gjenvinner opptil 80 prosent av varmen og balansert ventilasjon gjenvinner opptil 90 prosent.
Fordelen med romventilatoren er at den gjør mye av den samme jobben som balansert ventilasjon, men du trenger ikke å ha et rom til aggregatet, eller ha lufterør i veggene. De er effektive og avgir normalt ikke mer lyd enn en varmepumpe.
Både romventilator og balansert ventilasjon passer i alle typer boliger, og spesielt hvis du har et eldre hus vil du få merkbart bedre luftkvalitet.
Flere av disse produktene er såkalt smarte, og kan styres via en app på telefonen eller nettbrettet.
Her kan man velge ønsket temperatur, og kjøling eller oppvarming. I tillegg har de timerfunksjon, fuktsensor og du får beskjed når det er på tide å bytte filter.
Har du balansert ventilasjon kan du ifølge Enova i en enebolig på 180 kvadratmeter redusere det årlige energibehovet med mer enn 5300 kWh. Med strømpris på 3 kroner og mer per kWh, kan du med andre ord spare minst 15.000 kr hvert år.
Man kan også søke om inntil 10.000 kr i støtte fra Enova når du installerer balansert ventilasjon i din bolig.
Solcelleanlegg til boliger
Tidligere var ikke solcelleanlegg særlig effektive i det norske klimaet, men dette har blitt bedre i senere tid. Dette er også en fornybar og miljøvennlig energiform.
Strømmen du selv ikke bruker kan selges til strømselskapet når produksjonsanlegget er tilkoblet strømnettet igjennom en plusskundeavtale.
Ved installering av solcelleanlegg på egen bolig kan man søke om inntil 47.500 kr i støtte fra Enova.
Det kan være søknadspliktig å installere solcelleanlegg på bolig.
Les mer om solceller her.
Installere varmepumpe
Med varmepumpe i boligen får du vesentlig bedre inneklima, alltid riktig temperatur i huset, kjøling på varme sommerdager og varme på kalde vinterdager. Du reduserer strømutgiftene dine og får høy komfort for deg og hele familien.
Væske-til-vann-varmepumpe også kalt bergvarmepumpe, jordvarmepumpe eller sjøvarmepumpe bruker energi lagret i fjell, jord eller sjø til å varme opp vann til radiatorer eller vannbåren gulvvarme. Oppvarming med en slik varmepumpe gir lavere energibruk enn ved bruk av strøm. I tillegg til å kutte kostnadene vil en slik varmepumpe bidra til et bedre inneklima med en jevn og god varme i hele huset.
Det kan være søknadspliktig å installere utedelen til varmepumpen på fasaden, spesielt på bygg som er vernet av riksantikvaren eller byantikvaren.
Bygg om til vannbåren varme
Vannbåren varme er en energieffektiv løsning som gir mer behagelig inneklima. Dette kan kombineres med moderne oppvarmingskilder som varmepumper eller solfangere. Bruker du gulvvarme får du i tillegg en helt skjult løsning som også gir mindre støvproblemer, samt at du faktisk føler deg varmere når varmekilden kommer fra gulvet.
Man kan søke om inntil 10.000 kr i støtte fra Enova når du installerer vannbåren varme i din bolig.
Tenk langsiktig
Disse tiltakene er bra for både deg og lommeboka di på sikt, som både gir umiddelbar og langvarig effekt på fyringskostnader og komfort.
I tillegg er det også bra for miljøet.
Med en mer energieffektiv bolig sløser du mindre, og bruker energien bedre. Oppgradering av eldre bygg og boliger til en mer moderne standard er et viktig grep for at vi sammen kan nå FNs klimamål om å få ned verdens klimagassutslipp.
Man må også tenke på at klimaet ser ut til å bli mer ekstremt. I fremtiden forventer vi både perioder med ekstrem varme sommerstid og mer ekstrem kulde vinterstid. Et godt isolert bygg vil i større grad være forberedt på variasjonene i temperatur enn et dårligere isolert bygg. Om vinteren kreves det mindre energi og fyring for å holde god komforttemperatur inne og om sommeren vil isolasjonen bidra til å holde varmen ute.
Det er også mange mindre tiltak man kan gjøre for å spare strøm:
· Skru ned romtemperaturen en grad
Hvis du skrur ned romtemperaturen med en grad, kan du spare rundt 5% av strømmen som går til oppvarming.
· Senk romtemperaturen på natta
Du kan også feste koblingsur på panelovnene eller bruke varmepumpen til å senke temperaturen om natta eller når du ikke er hjemme.
· Lag temperatursoner for ubrukte rom
Du kan lage temperatursoner ved å lukke dører til rommene du ikke bruker.
· Riktig lufting reduserer varmetap
Åpne vinduet fullt og lufte effektivt i 2-3 minutter.
· Trekk for gardinene
Da holder du varmen inne og kulden ute.
· Dusj mer effektivt
Dusj kortere, eller spre dusjingen utover dagen eller flere dager om dere er flere.
· Skru ned temperaturen i dusjen
Om du hæler, kan du skru ned temperaturen på vannet (i ekte Wim Hof stil) og skru av vannet når du såper deg inn. Faktisk skal en kald dusj ha flere fordeler. Ikke bare er det godt for huden, men kaldt vann har også anti-depressive effekter og gir godt humør.
· Bytt til sparedusj
Med en sparedusj kan du halvere utgiftene til dusjing. Fra et vanlig dusjhode kommer det omtrent 16 liter vann per minutt. Fra en sparedusj derimot, er det halvparten så mye. Det betyr at du kan spare halvparten av kostnaden.
· Dropp badekar
Skal du spare strøm, bør du unngå bruk av badekar så langt det lar seg gjøre, da det bruker vesentlig mer varmtvann enn en dusj.
· Fyr opp i peisen eller ovnen
Det å endre oppvarmingskilde til vedovn eller pelletsovn vil redusere strømforbruket. I tillegg vil det skape både varme og god stemning.
· Fyll opp vaskemaskin og oppvaskmaskin
Vent til oppvaskmaskinen og vaskemaskinen er full før du setter på vasken.
For hver vask bruker maskinen 10-14 liter vann. Har du litt tålmodighet og venter til den er fylt opp, kan du plutselig gjøre to runder til én. Sliter du med at du ofte blir tom for bestikk eller tallerkener før maskinen er full, bør du vurdere å fylle på i kjøkkenskapene.
Samme gjelder vaskemaskinen. Bruk klærne flere ganger, og vent til maskinen er full.
Sentrifuger med høy hastighet.
Både tørketid og strømforbruket påvirkes av fuktigheten i tøyet. For en mest mulig effektiv tørketid, bør derfor vasken sentrifugeres med høy hastighet.
· Dropp tørketrommel
Det beste er om du dropper tørketrommelen og henger opp klærne til tørk.
Innimellom kan det derimot gå litt for tregt å tørke klærne ved å henge dem opp. Da kan det være praktisk med en tørketrommel. Hvis du likevel må bruke tørketrommel, fyll den helt opp før du setter på. La døren til vaskerommet stå åpen etter bruk av tørketrommelen. Da kan du utnytte ettervarmen til oppvarming av boligen.
Selv om mesteparten av strømforbruket går til oppvarming av bolig og vann, er det likevel noen strømsparingstips som gjelder i selve boligen. Hvordan spare strøm med tanke på lys og kjøkkenapparater som brukes kan utgjøre en stor forskjell!
· Bytt til ledlys
Bytt eksisterende halogenpærer til led, og skru av lyset i rom som ikke brukes.
· Pass på temperatur i kjøleskap og fryser
Et kjøleskap bør ligge på en temperatur på 4-5 grader, mens fryseren bør ligge på -18 grader. For hver grad lavere enn dette, øker nemlig strømforbruket med 6-8 prosent.
· Unngå apparater i standby-modus
Skru av apparater som ikke brukes.
Hvis husholdningsapparater som TV, PC og spillkonsoll blir stående i standby-modus, vil de likevel bruke strøm.
· Montér tettelister
Unngå varmetap ved å montere tettelister rundt dører, vinduer og taklister. Sjekk også tetningslistene i kjøleskap og fryseren om de er helt tette.
Et enkelt triks for å sjekke om det er varmelekkasje, er å føre et stearinlys inntil listene. Om det er trekk, vil da flammen blafre. På kjøleskap og frys vil du kjenne en kald trekk
· Bruk strøm når den er billigst
Lading av EL-bil og andre strømkrevende oppgaver kan være lurt å gjøre når strømmen er billigst.
Nye regler kommer: Vi blir nødt til å etterisolere
Ved siden av at det er lurt å etterisolere for å redusere strømregningen blir de fleste av oss i tiden som kommer nødt til å foreta større etterisoleringsgrep.
Enøktiltak kan være de mest målrettede og raske tiltakene vi kan gjøre for å faktisk avhjelpe situasjonen med energikrise i Europa og høye strømpriser.
Norge har forpliktet seg til å senke energiforbruket i bygg med minst 10 TWH innen 2030. Dette er et ledd i Parisavtalen. Som en konkretisering av dette arbeides det nå i EU med nye regler om energieffektivitet i bygg. Disse reglene blir også norske regler etter hvert gjennom EØS-avtalen.
Her er hovedpunktene i det nye bygningsenergidirektivet:
· De 15 % dårligste bygningene skal renoveres for energieffektivisering innen 2030, de nest dårligste bygningene skal renoveres innen 2033.
· Energimerkingen skal endres. A skal være nullutslippsbygg, og G skal være de 15 prosent dårligste. Dette skal samkjøres i hele Europa.
· Nye bygg skal være nullutslippsbygg fra 2030.
· Alle bygninger skal være nullutslippsbygninger innen 2050.
· Landene skal ha en egen plan for renovering og oppgradering av bygningsmassen.
· Landene skal forplikte seg til å ha gode tilskudds- og støtteordninger for å nå målene.
Direktivet skal forhandles ferdig i EU-systemet, antakelig i løpet av året.
Trenger du bistand med ditt oppussingsprosjekt?
Vi kan hjelpe deg med å finne de beste løsningene for deg, og bistå byggeprosjektet fra planlegging til ferdigstillelse.
Ta kontakt her eller send en mail til stian@sdkconsult.no