Det er gjort noen forenklinger i Plan – og bygningsloven som gjør at man kan søke om noen tiltak på egenhånd. Hvilke tiltak man kan søke om selv og krav til søknaden skal vi gå nærmere innpå her.
Søknad uten ansvarsrett (uten krav til ansvarlig foretak), hva er det?
Søknad uten ansvarsrett etter plan – og bygningsloven § 20-2 betyr at tiltakshaver (som oftest eier) selv er ansvarlig for tiltaket.
Det er noen mindre tiltak på bebygd eiendom man kan søke om uten å bruke et ansvarlig foretak. Du vil da selv stå ansvarlig, men det må likevel søkes om tillatelse fra kommunen.
Hvilke tiltak kan utføres uten ansvarsrett?
- Oppføring av en enkel frittliggende bygning som ikke skal benyttes til beboelse, og hvor verken samlet bruksareal eller bebygd areal er over 70m². Bygningen kan oppføres i inntil en etasje og kan i tillegg være underbygget med kjeller. Mindre frittstående bygning på under 70 kvm i BYA og BRA, for eksempel garasje eller bod. Dette gjelder frittstående bygninger som ikke går inn under unntaks bestemmelsen, jf byggesaksforskriften § 4-1 a.
- Oppføring av ett enkelt tilbygg hvor verken samlet bruksareal eller bebygd areal er over 50m². Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller. Er tilbygget på 15m2 eller mindre og ikke inneholder oppholdsrom som stue, gang, soverom, stue, vindfang kan det som oftest bygges uten å søke om det, jf byggesaksforskriften § 4-1 b.
- Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor en enkelt bolig (eks: fra bod til kjellerstue.)
- Skilt, reklameinnretning o.l. inntil 6,5m² montert på vegg, eller frittstående skilt montert på terreng med høyde inntil 3,5m og bredde inntil 1,4m. Bestemmelsen omfatter ikke plassering av slike skilt- og reklameinnretninger som kan utgjøre fare for personsikkerhet og ikke når flere skal monteres på samme sted eller på samme fasade
- Driftsbygninger i landbruket inntil 1000 m2, for eksempel låve eller landbruksgarasje
- Midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg, for eksempel brakke eller brakkerigger som skal oppføres i maksimum 2 år. Dette kan f.eks være minihus eller mikrohus.
Selv om ditt tiltak oppfyller disse kravene, må man fortsatt sette seg inn i reguleringsplanen/detaljbestemmelsene for din eiendom. Det kan være regler i bestemmelsene som endrer på betingelsene.
Avstandsbestemmelser/byggegrenser:
- Hovedregel om 4 meter til nabogrense
- Til midt kommunal vei eller fylkesvei er 15 m i uregulerte områder
- Til midt riksvei er 50 m i uregulerte områder
- Til midt nærmeste jernbane- eller sporveisspor er 30 m
Dersom du ønsker å bygge nærmere nabogrense enn 4,0 m, må det hentes inn et skriftlig samtykke fra naboen.
For mindre tiltak kan kommunen bestemme plassering nærmere nabogrensen enn 4 m etter pbl. § 29-4. I uregulerte områder gjelder veilovens avstandsgrenser direkte.
Krav til søknad uten ansvarsrett
Plan- og bygningsloven med forskrifter stiller krav til hvordan byggesøknaden skal utformes og hva den skal inneholde. En god søknad som inneholder all nødvendig dokumentasjon og at tiltaket ligger innenfor gjeldende bestemmelser (f.eks reguleringsbestemmelsene) er med på å korte ned saksbehandlingstiden i kommunen.
Når du skal søke selv må du innhente nødvendige opplysninger for din søknad.
For eksempel (listen er ikke uttømmende):
- Hvilke plangrunnlag som gjelder
- Har kommunen lokale vedtekter det må tas hensyn til
- Er krav til estetikk ivaretatt?
- Er tiltaket tilpasset eksisterende terreng?
- Må det hentes inn uttalelser fra andre instanser?
- Hva må jeg sende inn?
Synes du dette er vanskelig, kan det være lurt å ta kontakt med et foretak som kan hjelpe deg med søknaden.
Hva må sendes inn med byggesøknaden?
Listen er ikke uttømmende, da det kan være flere dokumenter som må sendes inn i enkelte tilfeller, avhengig av type tiltak, reguleringsbestemmelser, plasseringen av tiltaket (evt nabosamtykker) og uttalelser fra andre instanser.
Men minimumskravet er:
- Komplett byggesøknad
- Opplysninger gitt i nabovarsel + kvittering for nabovarsling
- Fagmessig utførte tegninger av planer, snitt og fasader i riktig målestokk
- Målsatt tiltak inntegnet på godkjent situasjonskart
Hvor lang er saksbehandlingstiden i kommunen?
Dersom man ikke trenger å søke om dispensasjon, man ikke får noen merknader fra naboene og det ikke er nødvendig å innhente uttalelser fra annen myndighet, skal saksbehandlingstiden være 3 uker.
Dersom man får en merknad fra nabo eller man må søke om dispensasjon, er behandlingstiden i kommunen inntil 12 uker.
Tidsfrister blir regnet fra søknaden er komplett.
For byggesaker med 3 ukers behandlingstid, kan man regne tillatelsen som gitt om kommunen ikke har svart innen fristen. Dette under forutsetning av at det det søkes om ikke er i strid med reglene.
Koster det noe å søke?
Kommunestyret har fastsatt gebyret for behandling av byggesøknader. Dette varierer fra kommune til kommune, og varierer etter hvordan type tiltak det søkes om, og hvor stort tiltaket er.
Kan man klage på avslag fra kommunen?
Får man avslag på byggesøknaden kan man klage skriftlig til kommunen. Fristen for å klage er tre uker fra vedtaket er antatt å være mottatt.
I klagen må man forklare hva man klager på og hvorfor man mener at vedtaket bør endres.
Dersom kommunen opprettholder sin avgjørelse, blir saken sendt videre til Fylkesmannen som avgjør om klagen skal tas til følge.
Trenger du bistand til din byggesøknad eller fagmessig utførte tegninger?
Vi har lang erfaring med byggesøknader og tegninger, så ta kontakt med oss i dag for et uforpliktende tilbud.