Geoteknisk prosjektering i byggesak – når krever kommunen geoteknikk?

Skal du bygge tilbygg, påbygg, ny bolig, garasje, støttemur eller gjøre større terrengendringer? Da kan kommunen kreve geoteknisk vurdering, geoteknisk rapport eller geoteknisk prosjektering som en del av byggesaken.

Mange oppdager behovet først når kommunen sender mangelbrev. Andre skjønner det allerede før søknaden sendes inn, for eksempel fordi eiendommen ligger i skrånende terreng, under marin grense, i et område med mulig kvikkleire, nær en bekk, ravine eller annen terrengformasjon som kan ha betydning for sikker byggegrunn.

Uansett er hovedpoenget det samme: Kommunen må kunne se at tiltaket kan plasseres og bygges på trygg grunn.

SDK Consult AS hjelper med byggesøknad, tegninger, ansvarlig søker og geoteknisk dokumentasjon til byggesaker. Vi kan bistå både før søknaden sendes inn, og dersom kommunen allerede har bedt om mer dokumentasjon.

Hva er geoteknisk prosjektering?

Geoteknisk prosjektering handler om å vurdere grunnforholdene der det skal bygges. Det kan gjelde bæreevne, setninger, skråninger, gravearbeider, fyllinger, støttemurer, fundamentering, grunnvann, erosjon, kvikkleire og områdestabilitet.

Enkelt forklart skal geoteknikken svare på spørsmål som:

• Er grunnen trygg å bygge på?
• Tåler grunnen belastningen fra tiltaket?
• Kan graving, fylling eller fundamentering påvirke stabiliteten?
• Er det fare for setninger eller utglidning?
• Ligger eiendommen i et område med mulig kvikkleire?
• Må tiltaket plasseres, fundamenteres eller sikres på en bestemt måte?

Plan- og bygningsloven § 28-1 stiller krav om at grunn bare kan bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Direktoratet for byggkvalitet viser også til at kravene til sikkerhet vurderes i byggesaksbehandlingen, og at sikkerhetskravene er konkretisert i byggteknisk forskrift.

Geoteknikk er en del av byggesøknaden

I en byggesøknad må ansvarlig søker ofte ta stilling til om tiltaket berøres av naturpåkjenninger eller andre natur- og miljøforhold. Dette er ikke bare formaliteter. Dersom eiendommen ligger i et område hvor slike forhold kan være aktuelle, må det ofte dokumenteres nærmere at tiltaket har tilstrekkelig sikkerhet.

I søknadssystemer som Holte ByggSøk får man blant annet spørsmål om tiltaket berøres av:

• fjellskred
• flom
• kvikkleire
• skred
• skred i bratt terreng / steinsprang
• stormflo
• andre natur- og miljøforhold

For geoteknikk er særlig disse punktene viktige:

• kvikkleire
• skred
• skred i bratt terreng / steinsprang
• områdestabilitet
• sikker byggegrunn
• stabilitet ved graving, fylling, støttemur og terrengendringer

Flom og stormflo er ikke alltid geoteknikk i snever forstand, men de hører likevel til vurderingen av naturpåkjenninger i byggesaken. TEK17 kapittel 7 omfatter krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger, blant annet flom, stormflo og skred, og reglene angir sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.

Det betyr at man ikke bør krysse av “nei” uten å ha vurdert grunnlaget. Hvis eiendommen ligger under marin grense, i område med mulig kvikkleire, nær skråning, bekk, ravine eller andre relevante fareområder, bør dette avklares før byggesøknaden sendes inn.

Når trenger man geoteknisk vurdering i byggesak?

Det finnes ikke ett enkelt svar som gjelder alle eiendommer. Behovet avhenger av tiltaket, terrenget, grunnforholdene og hva kommunen krever i den konkrete saken.

Geoteknisk vurdering kan være aktuelt ved:

• ny bolig
• tilbygg
• påbygg
• garasje
• støttemur
• kjeller eller underetasje
• terrengendringer
• fylling eller skjæring
• graving nær nabogrense
• tiltak i skrånende terreng
• tiltak nær bekk, ravine, elv eller vann
• tiltak under marin grense
• tiltak i eller nær aktsomhetsområde for kvikkleire
• tiltak der eksisterende bygg eller naboeiendom kan påvirkes
• tiltak der søknadssystemet eller kommunen krever vurdering av naturpåkjenninger

Noen ganger er en enkel innledende geoteknisk vurdering nok. Andre ganger kreves mer omfattende prosjektering, grunnundersøkelser eller vurdering av områdestabilitet.

Hvorfor krever kommunen geoteknikk?

Kommunen skal ikke bare vurdere fasader, høyder, avstand til nabogrense og reguleringsplan. De skal også vurdere om tiltaket har trygg plassering og om grunnforholdene er tilstrekkelig dokumentert.

Dersom søknaden ikke viser dette godt nok, kan kommunen stoppe saken og be om mer dokumentasjon.

Typiske krav fra kommunen kan være:

• dokumentasjon av sikker byggegrunn
• geoteknisk vurdering
• geoteknisk notat
• geoteknisk rapport
• vurdering av områdestabilitet
• vurdering av kvikkleirefare
• dokumentasjon etter NVE sin kvikkleireveileder
• vurdering av stabilitet ved støttemur, fylling eller graving
• erklæring om ansvarsrett for geoteknisk prosjektering
• vurdering av behov for uavhengig kontroll

Dette betyr ikke nødvendigvis at prosjektet ikke kan godkjennes. Ofte betyr det bare at kommunen trenger bedre dokumentasjon før de kan behandle søknaden videre.

Kommunen kan kreve vurdering under marin grense

Mange kommuner er særlig opptatt av tiltak under marin grense. Det skyldes at områder under marin grense kan ha marine avsetninger, og i enkelte tilfeller kvikkleire eller sprøbruddmateriale.

I enkelte byggesøknader blir dette veldig konkret. For eksempel kan kommunen be om at det redegjøres for om tiltaket ligger under marin grense, og om faren for områdeskred er vurdert etter plan- og bygningsloven § 28-1, TEK17 § 7-3 og NVE sin veileder 1/2019.

NVE sin veileder 1/2019 brukes for å dokumentere tilstrekkelig sikkerhet mot områdeskred der det kan være kvikkleire eller sprøbruddmateriale. Veilederen kan også brukes for tiltak som ikke er søknadspliktige, og målgruppen er både geoteknisk fagkyndige og andre som er involvert i kommunale arealplan- og byggesaker.

Dette er viktig: Selv om tiltaket virker lite, kan kommunen likevel kreve at områdestabilitet vurderes dersom eiendommen ligger i et relevant område.

Hva betyr områdestabilitet?

Områdestabilitet handler om stabiliteten i et større område, ikke bare akkurat der bygget skal stå.

Ved kvikkleire og sprøbruddmateriale kan det være nødvendig å vurdere om et skred kan utløses i området rundt, eller om et skred fra et nærliggende område kan påvirke eiendommen. Dette er en annen vurdering enn bare å se på selve fundamentet eller byggegropen.

For tiltakshaver kan dette oppleves unødvendig teknisk, men for kommunen handler det om sikkerhet for liv, helse, byggverk, naboeiendommer og området rundt.

Hvorfor bør geoteknikk avklares før søknaden sendes inn?

Mange venter med geoteknikk til kommunen etterspør det. Det kan fungere, men det kan også gi unødvendige forsinkelser.

Dersom eiendommen har krevende grunnforhold, kan det være smartere å avklare geoteknikk tidlig. Da kan prosjektet tilpasses før tegninger, nabovarsel og byggesøknad er låst.

Tidlig geoteknisk vurdering kan bidra til:

• færre mangler i byggesøknaden
• raskere behandling hos kommunen
• bedre plassering av tiltaket
• riktigere fundamentering
• mindre risiko for omprosjektering
• bedre kontroll på kostnader
• færre overraskelser i byggefasen
• mindre risiko for konflikt med naboer eller kommunen

Dette er særlig viktig ved påbygg, kjeller, støttemurer, større terrengendringer og tiltak i skrånende terreng. Små tiltak kan også utløse krav dersom plasseringen er krevende.

Hva er sikker byggegrunn?

“Sikker byggegrunn” betyr at eiendommen og tiltaket må ha tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe.

Det kan handle om store forhold som kvikkleireskred og områdestabilitet, men også mer praktiske forhold som setninger, bæreevne, gravearbeider, skråninger, fundamentering og støttemurer.

Byggteknisk forskrift krever at byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. For byggverk i skredfareområde skal det fastsettes sikkerhetsklasse for skred, og byggverk med tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres slik at kravet oppfylles.

For en tiltakshaver handler dette i praksis om trygghet: Bygget skal stå stabilt, terrenget skal tåle inngrepene, og tiltaket skal ikke skape fare for egen eiendom, naboeiendom eller området rundt.

Geoteknikk ved tilbygg, påbygg og garasje

Mange tror geoteknikk bare gjelder store nybygg. Det stemmer ikke.

Kommunen kan også kreve geoteknisk vurdering ved mindre byggesaker, særlig dersom tiltaket påvirker terreng, fundamentering eller stabilitet.

Ved tilbygg kan kommunen spørre om grunnen tåler økt belastning, om det skal graves, om fundamenteringen påvirker eksisterende bygg, eller om tiltaket ligger i skrånende terreng.

Ved påbygg kan det være behov for å vurdere eksisterende fundamentering og grunnforhold. Når bygget får en ekstra etasje, øker belastningen ned på eksisterende fundamenter og byggegrunn.

Ved garasje kan geoteknikk bli aktuelt dersom garasjen ligger i skråning, nær nabogrense, nær vei, på fyllmasser eller krever støttemur.

Ved støttemur er geoteknikk ofte spesielt viktig. En støttemur skal holde tilbake jordtrykk, og feil prosjektering kan gi setninger, utglidning eller skader.

Kvikkleire, marin grense og byggesøknad

Kvikkleire er et vanlig tema i byggesaker i mange deler av Norge, særlig på Østlandet og i områder som tidligere har ligget under havnivå etter siste istid.

Dersom eiendommen ligger under marin grense eller i et område med mulig marin leire, kan kommunen kreve vurdering av kvikkleire og områdestabilitet.

Krav til sikkerhet mot kvikkleireskred reguleres gjennom TEK17 § 7-3, og NVE sin reviderte kvikkleireveileder 1/2019 brukes som grunnlag for dokumentasjon av sikkerhet mot områdeskred.

Det betyr ikke at alle eiendommer under marin grense er farlige. Men det betyr at forholdet må vurderes og dokumenteres dersom tiltaket og området tilsier det.

Hva inneholder en geoteknisk vurdering eller rapport?

Innholdet avhenger av tiltaket og kommunens krav, men en geoteknisk vurdering kan typisk omfatte:

• beskrivelse av tiltaket
• vurdering av terreng og topografi
• vurdering av eksisterende bygg og planlagt tiltak
• kartgrunnlag og tilgjengelige grunnopplysninger
• vurdering av marin grense
• vurdering av mulig marin leire eller kvikkleire
• vurdering av områdestabilitet
• vurdering av bæreevne
• vurdering av setningsfare
• vurdering av fundamentering
• vurdering av graving, fylling og støttemurer
• vurdering av behov for grunnundersøkelser
• anbefalinger og forutsetninger for videre prosjektering og utførelse

I noen saker kan konklusjonen være at tiltaket kan gjennomføres uten videre grunnundersøkelser. I andre saker kan det være nødvendig med supplerende undersøkelser eller mer detaljert prosjektering.

Det viktigste er at vurderingen må svare på det kommunen faktisk ber om. Dersom kommunen ber om en klar og entydig konklusjon om områdestabilitet eller sikker byggegrunn, bør dokumentasjonen være tydelig nok til at byggesaken kan behandles videre.

Hva er forskjellen på geoteknisk vurdering, notat, rapport og prosjektering?

Begrepene brukes litt ulikt, men grovt forklart:

Geoteknisk vurdering er ofte en innledende vurdering av grunnforhold, fare og behov for videre dokumentasjon.

Geoteknisk notat er gjerne et kortere dokument som svarer på et konkret spørsmål i byggesaken, for eksempel om et tiltak påvirker stabilitet eller om tidligere vurderinger kan legges til grunn.

Geoteknisk rapport er normalt mer omfattende og kan inneholde vurderinger, grunnlag, beregninger, anbefalinger og eventuelle resultater fra grunnundersøkelser.

Geoteknisk prosjektering er prosjektering av geotekniske løsninger, for eksempel fundamentering, stabilitet, gravearbeider, sikringstiltak eller støttekonstruksjoner.

Direktoratet for byggkvalitet beskriver geoteknisk prosjektering som eget godkjenningsområde, blant annet for fundamentering, vanskelige grunnforhold, kartlegging av grunnforhold, grunndata og geotekniske konstruksjoner.

Har du fått mangelbrev fra kommunen?

Dersom kommunen allerede har sendt mangelbrev om geoteknikk, bør du ikke vente for lenge. Byggesaken blir ofte stående til dokumentasjonen er levert.

Typiske formuleringer i mangelbrev kan være:

• “Det må dokumenteres sikker byggegrunn.”
• “Det må sendes inn geoteknisk vurdering.”
• “Det må redegjøres for områdestabilitet.”
• “Tiltaket ligger under marin grense.”
• “Eiendommen ligger i aktsomhetsområde for kvikkleire.”
• “Det må erklæres ansvarsrett for geoteknisk prosjektering.”
• “Det må vurderes om tiltaket berøres av naturpåkjenninger.”

I slike tilfeller bør mangelbrevet gjennomgås nøye. Det er viktig å svare på det kommunen faktisk ber om, ikke sende inn generell dokumentasjon som ikke treffer kravet.

Hva koster geoteknisk prosjektering?

Prisen avhenger av hvor omfattende vurderingen må være.

En enkel innledende vurdering basert på kartgrunnlag, tilgjengelige data og tiltakets omfang vil normalt være rimeligere enn en sak som krever grunnundersøkelser, beregninger og mer omfattende rapport.

Faktorer som påvirker pris:

• tiltakets størrelse
• terreng og grunnforhold
• om eiendommen ligger under marin grense
• om det er mistanke om kvikkleire
• om det kreves vurdering av områdestabilitet
• om det finnes tidligere grunnundersøkelser
• om det må gjøres nye grunnundersøkelser
• om kommunen krever ansvarsrett
• hvor raskt dokumentasjonen må leveres

Det beste første steget er ofte å vurdere eiendommen, tiltaket og kommunens krav. Da kan man avklare hvilket nivå som er nødvendig.

SDK Consult AS hjelper med geoteknikk i byggesaken

SDK Consult AS kan hjelpe deg dersom du skal sende inn byggesøknad og ønsker å avklare geoteknikk på forhånd, eller dersom kommunen allerede har bedt om geoteknisk dokumentasjon.

Vi bistår med:

• vurdering av om geoteknikk bør avklares før søknad
• gjennomgang av mangelbrev fra kommunen
• vurdering av kommunens krav
• innledende vurdering av grunnforhold
• geoteknisk vurdering/notat
• geoteknisk prosjektering til byggesøknad
• koordinering med tegninger og byggesøknad
• situasjonsplan og nødvendige søknadstegninger
• ansvarlig søker
• innsending til kommunen
• dialog med kommunen ved spørsmål eller mangler

Fordelen med å samle byggesøknad, tegninger og geoteknisk dokumentasjon hos SDK Consult AS er at saken blir mer ryddig. Kommunen får et bedre grunnlag, og du slipper å koordinere byggesøknad og tekniske avklaringer hver for seg.

Når bør du kontakte oss?

Du bør ta kontakt tidlig dersom du vurderer:

• tilbygg
• påbygg
• ny bolig
• garasje
• støttemur
• kjeller
• større terrengendringer
• tiltak i skrånende terreng
• tiltak i kvikkleireområde
• tiltak under marin grense
• tiltak nær ravine, bekk, elv eller bratt skråning

Du bør også ta kontakt dersom kommunen allerede har sendt mangelbrev og bedt om geoteknisk vurdering, geoteknisk rapport, områdestabilitet eller dokumentasjon av sikker byggegrunn.

Skal du i gang med byggesøknad?

Geoteknikk kan være avgjørende for at byggesaken blir behandlet riktig. I noen saker er det en enkel avklaring. I andre saker er det en viktig del av hele prosjekteringen.

SDK Consult AS hjelper med tegninger, byggesøknad, ansvarlig søker og geoteknisk dokumentasjon, slik at prosjektet får et bedre grunnlag før det sendes til kommunen.

 

Ta kontakt for en vurdering av ditt prosjekt.